Den 24 juli møttes Simen og jeg i førstnevntes leilighet i Oslo. Vi skulle brygge øl til en venns bryllup. Simen har brygget "skikkelig" fire ganger før, mens jeg skulle debutere. Jeg har smakt noen av hans tidligere produksjoner, så jeg var rimelig trygg på at dette skulle bli ok. Produktet skulle sendes til Bergen 5-6 uker senere for å konsumeres av brudeparet og gjestene under "bli kjent festen" dagen før DAGEN, uten brudeparets viten... Litt prestasjonsangst hadde vi.

Simen og jeg fant ut at en relativt nøytral pale ale ville falle godt i smak hos de fleste, og vi gikk løs på oppgaven med stort pågangsmot.

I starten var det temperaturkontroll og sirkulasjon av varme som sto i fokus i det malten godgjorde seg i temperaturer rundt 66-67 grader celsius. Vi brukte en blanding av pale malt, Maris Otter malt og Caramel/Crystal malt. Etterhvert tilsatte vi de ulike humletypene, Perle først og deretter Centennial som aromahumle. 

Hygienen sto selvsagt i fokus, og jeg var livredd for å underforbruke Star San i frykt for slemme bakterier. Simen lot forresten meg gjøre stort sett alt grovarbeidet, så jeg var mer som en læregutt denne kvelden. Simen tok seg av ulike målinger underveis, og alt så veldig lovende ut. Til tross for lite fysiske anstrengelser måtte Simen bytte T-skjorte underveis, til hans forsvar var dette en av de varmeste dagen i sommer. Min vert disket også opp en utsøkt liten middag underveis, bestående av pulled pork i grove burgerbrød. Jummy!

Gjær ble tilsatt, og jeg fikk det (g)ærefulle oppdraget å riste den ganske så store gjæringstanken i noe jeg mistenker var mer enn et minutt. Så gjensto kun opprydning og vask, før jeg sliten og fornøyd satt kursen tilbake mot Bærum. 

Noen uker senere kunne vi fornøyd konstatere at både hoverpersonen selv og gjestene satt pris på både gesten og selve ølet, og jeg fikk inntrykk av at folk likte det godt! 33 flotte halvlitersflasker ble villig konsumert av gjestene. Jeg selv ble nok en gang positivt overrasket over hvor godt selvlaget øl blir, og mener litt lite ydmykt at dette brygget hadde hamlet opp med de fleste butikkøl, og også en del av de du får kjøpt på polet. Jeg drakk en Lucky Jack fra Lervig mellom to glass av Brudeferd, og selv denne fine ølen var i beste fall like god. 

At produktet ble såpass vellykket er artig, men jeg må tillegge så og så all ære til sjefen i "kvarkbryggeriet" SFJ, Simen. Ære skal også tilfalle designansvarlig i SFJ bryggerier, nemlig Simens bedre halvdel Dagny. Hun var etikettansvarlig og høstet mye skryt på festen for sin del av produktet! Jeg lærte utrolig mye av dette, og gleder meg til brygging av juleøl om ikke alt for lenge!